Kameratstøtte
Døgnåpen: 800 48 500, eller Skriv til oss

Når noen nær deg blir psykisk syk

Hva gjør du som pårørende/familie når en av dine forandrer seg slik og oppfører seg annerledes? Tips og råd hentet fra LPP (Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse)

  • Hva gjør du som pårørende når en av dine forandrer seg slik og oppfører seg så annerledes?
  • Kan du snakke med ham og fortelle om din bekymring? Kan du spørre om han synes han behøver av hjelp og om dere sammen skal søke hjelp?
  • Det ville være fint om han svarte ja, for da kan dere kanskje henvende dere til helsesøster (innen fylte 23 år) eller fastlegen og få en samtale om problemene.

Hva gjør du?

Ofte er det slik at den som er syk ikke vil ha hjelp for han mener han ikke feiler noe og vil bare være i fred. Han blir kanskje sint og truer også hvis du ”maser”. Ingenting skjer, og det kan gå lang tid hvor alt bare er vanskelig, og du blir mer og mer engstelig og sliten.

Kanskje har du ikke hørt fra ham på lang tid og vet ikke en gang hvor han oppholder seg.

Det er viktig å forsøke å finne ut av hvordan det psykiske helsevernet i kommunen der den syke bor er organisert. I kommunen kan de opplyse om hvem som er kommunelege og hvordan denne kan kontaktes. Ofte er det et kontor for psykisk helsevern i kommunen, som kan gi deg tips om hvor du kan henvende deg og hvordan du skal forholde deg.

Du kan si fra om din bekymring til flere; både til fastlegen, sosialkontor og politi, og de kan igjen informere kommunelegen og begjære(anmode/be om) en legeundersøkelse. Både du, naboer og venner kan også selv kontakte kommunelegen muntlig eller skriftlig og si fra om de bekymringene dere har.

  • Nærmeste pårørende har, etter loven om psykisk helsevern § 3.1, rett til å begjære (anmode om/be om) av kommunelegen at det blir foretatt en undersøkelse av den som er syk.
  • Det er kun kommunelegen (eller dennes stedfortreder) som kan fatte vedtak (beslutte) at det skal utføres en såkalt ”tvungen undersøkelse”, for å finne ut om vilkårene for en tvangsinnleggelse er til stede.
  • Før kommunelegen fatter tvangsvedtak skal både pasient og nærmeste pårørende underrettes og har rett til å uttale seg.
  • Kommunelegen skal fatte et vedtak både om det blir, eller ikke blir, en tvungen undersøkelse, og nærmeste pårørende har rett til å klage på vedtaket. (Til fylkesmannen).
  • Dette gjelder om det er nærmeste pårørende som har begjært undersøkelsen. Er det andre offentlige instanser, som for eksempel sosialkontoret, som begjærer tvungen undersøkelse og han som er syk ikke vil at pårørende skal vite om dette – ja, så har pårørende ikke krav på å få beskjed!
  • Om pasienten ikke frivillig vil være med på en slik undersøkelse kan den syke hentes. Undersøkelsen kan foretas hos fastlegen, på legevaken, av akutteamet, poliklinikken eller andre leger. Både kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten og andre kan hente til undersøkelsen, men må det brukes fysisk makt, er det kun politiet som kan hente.

Akutt hjelp

Slike kontorer er kun åpne hverdager og på dagtid, og dessverre oppstår det oftere kriser i helger og om nettene enn i åpningstidene.

Hvis situasjonen plutselig blir akutt, og du blir engstelig for at noe virkelig alvorlig, og kanskje farlig, kan skje, så har du flere muligheter. Det skal blant annet finnes et akutteam i kommunen, som består av fagfolk og en lege tilknyttet teamet. De kan både ringes til og komme hjem og kan også gi råd og veiledning om hva du skal gjøre videre.

En som er blitt akutt syk og gjerne vil innlegges frivillig har selvfølgelig også krav på øyeblikkelig hjelp.

  • Det kan for eksempel dreie seg om en alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Er det sen helg eller midt på natten, eller svært akutt, så kontakter du politiet og ber om hjelp, hvis han som er syk ikke vil ha hjelp.

Politiet har plikt til å rykke ut, og de kan komme til stedet der den syke oppholder seg, og i følge politilovens §12 varsle en legevakt som kommer hjem, eller henter ham og tar ham med til legevakten.

  • Om han ikke åpner døren eller svarer, så sier loven at politiet kan ”bane seg adgang til hus, rom eller lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, som antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet”.
  • Politiet skal helst opptre i sivil og bruke nøytralt kjøretøy der det er mulig. Bare i farlige situasjoner skal det brukes håndjern. Det er kun politi som kan bruke makt og tvang i slike tilfeller.
  • Det arbeides for at ambulanse for psykisk syke skal benyttes, og det finnes allerede i Bergen.

Hvis legevakten eller legen ser at situasjonen er akutt, er det lovbestemt at den syke kan få øyeblikkelig hjelp og bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus eller institusjon med én gang.

Både politiet og ambulanse skal kunne transportere pasienten til en psykiatrisk i institusjon.

Pårørende kan også transportere den syke, men det er viktig å tenke sikkerhet for begge parter, og pårørende kan også bli med i politibil eller sykebil.