Kameratstøtte
Døgnåpen: 800 48 500, eller Skriv til oss

Gode minner fra utenlandstjenesten/test

ulandeo4

Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:24:36

Undertegnede var i Libannon i 1. kontingent i 1978. Jeg har alltid hatt et brennende ønske om å komme tilbake til et land som har blitt mitt andre fedreland. I 2011fikk jeg anledningen under påtrykk fra min kone, å besøke Libanon og Ebel Es Saqi. For meg ble dette en enorm opplevelse og et meget hyggelig gjensynstreff med mange gode og vonde minner. Jeg vil forøvrig sende en takk til Louis Assi som tok oss med gjennom Libanon disse dagene

 
Gruppe 7

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:31:53

Synes det var et meget godt initiativ og det viser hvor sterkt tjenesten sitter i oss veteraner. Hvordan reiste du? Gruppetur eller ?

 
testbruker1

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:33:45


Dette var interessant. Jeg var i Lib i 84 og har veldig lyst til å reise tilbake. Har mange gode minner fra tjenesten, både fra menneskene og landet. Har planer om reise ned i igjen, vet ikke helt når.

 
Testbruker2

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:43:34

Hej!
Trevligt och bra att också det positiva av utlandstjænsten kommer fram. Æven om det stundtals var tufft så ær det sammanlagda intrycket positivt. Jag væxte som människa och upplevde ett mycket gott kamratskap. Jag skulle också vilja åka tillbaka och se hur det har gått før ett antal mænniskor som jag lärde kænna. Till er som åker ner ha en god tur.
Milobs i Untso 2x13 månader.

 
Gruppe 7

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:47:06

Lurer på hvordan det er å komme tilbake. Mye har jo endret seg. Hva om det slett ikke er slik det var når en var der nede?
Noen som har erfaringer med dette?

 
testbruker3

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:51:26

Ja du Gruppe 7 mye har endret seg siden den gang! Landsbygda har vokst og det er mange nye flotte sommerhus og villaer! Menneskene er glade og ser ut som om de har fått et nytt og godt liv. Falkhøyden er som før! Mange gode minner fra vår tjeneste i området.

 
testbruker3

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 09:55:15

Jeg har 18 måneder i Syria hvor familien var sammen med meg litt over tre måneder. En super tid hvor vi har mange flotte minner. Du er aldri så norsk som du er i utlandet. Har sjelden eller aldri htt så god tsamhold hvor alle tok vare på herandre.

 
KokkenTor

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

24. februar 2013 10:03:11

Hei!

Det er satt opp flere turer i året.
Gå på facebook " LIBANONTUR for deg med hjemlengsel"
Neste oppsatte tur til Libanon går nå i mai fra 10.05.2013 - 20.05.2013
Må betille så snart som mulig da det er i disse tider bestillingene går inn.

 
blomst70

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

20. september 2013 21:01:24

Det er så flott å erfare at mange som tjenestegjort i libanon kommer tilbake som turister og har masse positive opplevelserhappy Det er veldig rørende.

 
rah

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

23. september 2013 10:12:29

Jeg har hørt at Østfold er i ferd med å arrangere turer til Bosnia. Noen som vet noe mere om det?

 
femtifem

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

23. september 2014 22:20:51

Fregatten gikk for hylende turbiner i ca. 18-20 knop mot Den engelske Kanal. Alle deler av krigsskipets besetning var preget av forventningene både for de operative øvelser og for hva landlovene ville gi av opplevelser. Mannskapene var innkvartert på banjere forut og akterut. 3 banjere under bakken utgjorde omtrent 75 køyeplasser i 3 høyder oppunder dekk. Privatlivet bestod av køya, og 50 cm klaring over nesetippen. På banjerene var det høyttaleranlegg for info fra Skipssjefen, samt lyd fra radioen. Vi mottok etterhvert musikk fra piratradiostasjonen Radio Carolina på banjeren. I tilkytning til de 3 banjere forut var det ett bad med 2 dusjer og 3 toaletter, og tilsvarende akterut. Oppe på første dekk lå offiserenes lugarer og deres høytidelige Forre Messe med pantry.Og det var en korridor mot Mannskapsmessa som lå midtskips. Der var det fjernsyn, radio og kassettspiller. Den var innredet med benker og bord som var tjoret til dørken. Samtlige måltider ble inntatt der, etter tilbredining i det bakenforliggende kjøkkenet. Aktenfor Mannskapsmessa lå Befalsmessa og befallugarer, og en leider førte ned til aktre banjere og vaskeriet.

Mannskapene inngikk i 3 vaktskift hele døgnet. I vår bransje gikk vi 2 soldater på 4-timers vakt 2 ganger i døgnet. Det innebar at man hadde for eksempel vakt fra 08.00 til 12.00 og fra 20.00 til 24.00. Da vi ankom Frankrike møtte Sjefen og hans offiserer styrkens ledelse for briefing. Og byen Nantes var vår første havn. Der ble de visstnok bestemt at den norske fregatten måtte gå til en marinebase i Den Helder i Holland, for å males om til styrkens lysegråe farge. Norske krigsskip har mørkere gråfarge enn krigsskipene fra Kontinentet. Fregatten lå da en tid for skipsarbeid i havn, og mannskapene banket rust. Den Helder er en "militærby" som omfattet barer med diverse alkoholholdige drikkevarer og god musikk. Men det var sparsomt med jenter. En utvalgt invitert del av oss deltok i Borgermesterens tilstelning som bestod i bespisning med øl. Senere dro mange på busstur for omvisning og prøvedrikking på Amstel Fabrikker nær Amsterdam, som produserte det populære øllet Heineken. Selv Skipspresten tok seg en øl. Etter at alle var ferdige med skipsarbeidene på fregatten, satte styrken kursen ut mot Biscayabukta utenfor Portugal.

Da startet alvoret, og det gjenspeilet seg ved at vi inngikk i krigsvaktskift som bestod av at 3 soldater var 4 timer på vakt og 4 timer av vakt, døgnet rundt i de kommende 3-4 uker. Vi hadde enormt mye å gjøre i rom sjø, og det enda mer for hver oppegående soldat fordi flere av mannskapene ble udyktige på grunn av sjøsyke. Til tider var det skarpe skyteøvelser, og da ble det slått Klart Skip alarm. Det innebar at samtlige mannskaper måtte møte på bransjestedet sitt, iført hjelm og vest. Selv de spystinkende sjøsyke mannskaper måtte det. Grunnen til Klart Skip-situasjonen var at dersom skipet eksploderte eller forliste på annen måte, måtte enhver prøve å redde seg i redingsflåtene eller livbåtene. Og skyteøvelser var det mye av i STANAVFORLANT. Krigsskipene måtte jo ha drivstoff, og det ble bunkret i rom sjø til havs. Da lå skipene side langs side i fart, og drivstoffet ble pumpet over via slanger. Det var dekksmannskapet som ordnet med det. På akterdekk satt det til enhver tid en vakt som observerte om noen mannskaper falt overbord.

På broa stod Sjefen med styrmannen og andre offiserer med tilknytning til OPS-rommet og Radiorommet, og navigerte. Fartøyet ble manøvrert på en utrolig måte i smul sjø og i sterk sjø. Etter krigstoktet landet styrken i Portsmouth i Sør-England.Da ble det landlov igjen, og mannskapene leide bil eller reiste med buss til London for å se og shoppe. Fra en telefonkiosk i London fikk jeg ringt på noteringsoverføring til mine pårørende i Norge. Mannskapene mottok post fra Norge. Etter endt landlov dro sjøstyrken nordvest for Skottland og fortsatte sitt krigstokt. Etter en ukes krigsvakter til sjøss, ankom vi til Invergorden havn i Skottland. Derfra reiste vi med buss til Edinburgh.

Dernest opererte styrken i Nordsjøen mellom Danmark og Norge. Ute i Nordsjøen fikk vi inn Mayday signaler, og det viste seg å være en havseiler i havsnød. Et norsk Supplyskip kom havaristen til unnsetning. Utenfor norskekysten dukket det opp en russisk U-båt. Den hadde spionert på NATO-styrkens operasjoner, og etterhvert møtte vi flere krigsskip fra Warawapakten. Jo lenger nord vi kom, dess flere russiske styrker møtte vi. Styrkene fra Warsawapakten gjorde vi ikke noe med, for det var jo ikke krig, og vi var i internasjonalt farvann. Det største problemet for vår fregatt var storm og orkan vest for Stadtlandet. Vi ekskorterte sivile fartøyer med en konvoi vestover, men måtte ligge på uværet i 3-4 knop. Bølgehøyden var omtrent 8 meter, og mange av mannskapene var sjøsyke. Det viste seg at det slett ikke gikk an å føre krig i slikt uvær. Når vi lå i køyene, lå vi fastspente i køya fordi skipet rullet mye. Noen lanterner falt ned fra masta , en radar gikk i stykker, sonardomen ristet løs og det ble lekkasje i ferskvannsanlegget. Fregatten måtte i dokk på Haakonsvern for reparasjoner.

 
rah

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

25. september 2014 12:17:14

Takk for at du deler historien med oss andre. Kanskje vi kunne ha lagt den ut som "Min historie"? Da vil flere få tilgang til dine opplevelser fra "den kalde krigen" på 70-tallet. Høres det greit ut?

 
femtifem

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

01. oktober 2014 04:51:00

Det er greit det, rah.

 
baard.schoyen1

Re: Gode minner fra utenlandstjenesten/test

05. november 2014 00:30:57

Hei
Hvilken tid og hvilken operasjon var dette femtifem?
Mye bra skriving - det skal du ha.