Kameratstøtte
Døgnåpen: 800 48 500, eller Skriv til oss

KrigsSITUASJONEN et politisk ansvar?

kaja.torgersen@live.no

KrigsSITUASJONEN et politisk ansvar?

13. februar 2014 14:29:37

Hvorfor blir soldatene så ofte kritisert for en oppgave de har som plikt å utføre?! Har vi nordmenn spesielle måter: å løse konflikter på? Hvordan opplever vi at måloppnåelse går på akkord med en regelrett forverring?
Hvordan er pliktoppfyllelse, i forhold til den jobben man EGENTLIG ville utføre? klarer man å samarbeide med bistandsapparatet og trygging av det sivile.
Jeg tenker at kjernen rundt mye av problemene er knyttet til islamisme, opprørernes geografiske "gjemsel", - fienden blir ikke krigstrøtt, sivilbefolkningen opplever svik og skremmes rett i armene på taliban?
Rettsystemet, rettslige standarder, et mindre korrupt politi og statsapparat, bedre skoler for afghanske barn og ungdom, avansering av demokratiutdannelse, en klarere definering av politiets og millitærets oppgaver, en mer moderat lære i islam som bakgrunn, fange opp talibanernes handlemåte og konfliktforståelse, "oppgaver" i krig er muligens veien å gå? "vanja" - dvs. Kaja

 
femtifem

Re: KrigsSITUASJONEN et politisk ansvar?

23. september 2014 21:50:42

8.mai d.å. feiret norske veteraner fra internasjonale militæroperasjoner den Grunnlov festete frihet i Norge, i følge magasinet Veteranen. Krigen mot nazismen 1940-45 vant friheten og freden. NATO har siden opprettelsen 1949 stadig bevart fredsommelighet i Vest-Europa. Men NATO er i dag i sterkere og sterkere grad involvert i krigsoperasjoner i andre deler av verden. De stående styrker i Atlanterhavet er i dag i oppdrag i Adenbukta utenfor Afrika. Der bekjemper de pirater.

Den norske Statsminister Erna Solberg (H) minnet 8.mai om at norsk militær innsats i Asia, Afrika og Midtøsten blir verdsatt for frihetskampene der. Krigsbildet for NATO synes å være komplekst og vanskelig å forstå. Den vanlige akseforståelsen er nord-sydkonflikten og øst-vestkonflikten. Men dessverre synes store deler av verdens krigsutgytelse å ha utspring fra forholdet mellom supermaktene USA og Russland. Denne enkle dikotome problemstilling gir mulighet til å spekulere i supermaktenes internasjonale krigsspill.

Irak og Syria grenser mot NATO-landet Tyrkia og det USA-vennlige Israel. I Irak har amerikanske landoperasjoner skapt utilsiktet antiamerikansk motstand. Islamistiske terrroristgrupper er direkte og indirekte blitt styrket ved amerikansk nærvær de senere år. Den antiamerikanske holdning har dannet grunnlaget for et islamistisk fiendebilde som direkte og indirekte er støttet av Russland. Borgerkrigene i Afghanistan og Syria er tilsvarende.

Hvorvidt russisk militær aktivitet rettet mot deres naboland Ukraina kun er et øst-vest trekk bør diskuteres. Russland synes å være sterkt involvert i motstanden mot muslimer. Dette er tydelig i russisk teppebombing av Grosjny i utbryterprovinsen Tsjetsjenia. Russland sin involvering i 3.verden synes å ha motiver for å rette skytset mot Vesten.

NATO bør ikke la seg bli til et krigsinstrument utenfor Europa. NATO bør fortsette å opprettholde freden i eget kontinent. Det kan kun gjøres ved å utøve en rettferdig og humanitær flyktninge- og asylpolitikk. Flyktningestrømmen fra Afrika, Asia og Midtøsten viser at krigshandlinger gjør vondt til enda verre. Krigsoperasjoner løser intet for folk flest.

Statsminister Erna Solberg (H) har ikke fortalt høyt at Norge nå returnerer store deler av flyktninger og asylsøkere til bortgjemte flyktningeleire som mangler alle humanitære nødvendigheter. I tillegg nevnes ikke falne og skadde norske unge soldater som har mistet livene sine i internasjonale militæroperasjoner.