Tiden rett etter tjenesten var fremmed

Rutiner som tidligere var en del av hverdagen forsvant eller ble endret. Dette tok det tid å vende seg til, og gjorde avstanden til familie større og større.

Venner ble fjerne fordi de hadde egne interesser. Mitt lange fravær gjorde det vanskeligere å komme inn i vennekretsen igjen. Til slutt var nettverket mitt nesten borte. Mye har sikkert vært min egen feil, eller jeg vil ikke kalle det feil, men behovet mitt og forståelsen av det å finne tilbake forsvant. Det var ikke noe tilbud om oppfølging. Man måtte prøve og feile og erfare selv. Mange av feilene ble uopprettelige, inntil jeg fikk kontakt med veteranorganisasjonen NVIO (Norges Veteranforbund For Internasjonale Operasjoner). Reaksjonene mine kom etter hvert, men da ble jobben min terapi. Det fungerte en stund. Helt til jeg møtte veggen fordi jeg jobbet døgnet rundt. Når jeg prøvde å bygge meg opp igjen, så mistet jeg jobben på grunn av nedskjæringer. Jeg fikk så ny jobb, men mistet også den igjen. Denne gang, på grunn av konkurs. Alt dette ødela mye av mulighetene til å bygge meg opp igjen, og gjorde nok at jeg mistet litt av perspektivet og fokuset på viktige ting i livet. Jeg vet at fremtiden er der. Hvordan den vil bli er nok vanskelig å si.

Det blir vel ”ups and downs” regner jeg med……….



Ta kontakt

Write

Skriv til kameratstøtte.no

Forum

Phone
Gå til forum

Her kan du kommunisere med andre om saker som opptar deg.

Min historie

Her kan du lese soldat, veteran og familiehistorier.

Les historier